Fremtidens biblioteker, og kanskje til og med dagens, må sannsynligvis endre arbeidsmetodene sine på flere måter når det gjelder bibliotekets metadata, eller det som vanligvis kalles, «katalogposter». Stadig flere av postene i det moderne biblioteket kommer fra andre kilder og er digitale. Dette inkluderer alt fra skannede dokumenter med lokalhistorie, til e-bøker og nettbasert informasjon. Disse postene er naturlige deler av et moderne bibliotek, og man skal ikke trenge å tvinge dem inn i samlingene. I stedet må biblioteket åpne for metadataformater og bli «digital first».
Først og fremst må bibliotekets metadata tilpasses brukernes adferd i forhold til søk, og de bør umiddelbart gisvar på det sluttbrukerne vil vite. Biblioteksamfunnet har i flere år jobbet med å få frem nye standarder for dette, som for eksempel FRBR, RDAog Bibframe. Disse nye standardene lager et hierarki av data som sprenger den gamle bibliotekskatalogstandardens forholdsvis enkle struktur, samtidig som det vil bli enklere for sluttbrukerne å navigere i søkeresultatene mellom forskjellige uttrykk (som roman, film, drama), formater (som e-bok, trykket bok, lydbok), utgaver, språk og sammenhengene mellom disse.
Bibliotekets egne digitale poster kommer dessuten til å utgjøre en stor del av den voksende katalogen framover når biblioteket for eksempel dokumenterer programaktivitetene sine. Dette vil også komme til å øke i et omfang som vi til nå bare har sett starten på. Den digitale kommunikasjonen og interaksjonen rundt alle aktivitetene kommer til å bli omfattende. Før et arrangement brukes sosiale medier (av både biblioteket og deltakerne), inspirasjonskilder legges ut på bibliotekets nettsted og i bibliotekskatalogen, og arrangementskalendre oppdateres. Arrangementet kringkastes, kanskje er et chatvindu åpent og de sosiale mediene er aktive. Etter arrangementet finnes det video, bilder og metatagger. Med denne typen kommunikasjon rundt aktiviteter kommer hvert bibliotek til å hver dag være en digital medieprodusent. Legg til de prosjektene hvor biblioteket samarbeider med andre aktører og kanskje publiserer bilder av skolebarn, intervjuer med eldre og reportasjer om bokbussen som besøker en festival. Alt dette materialet lagres for å kunne brukes på nytt. Biblioteket trenger nye, åpne metadataformater for å kunne håndtere disse postene og tilhørende digitale filer.
Alle dataene som biblioteket produserer, kommer til å samspille med omkringliggende data. Den som vil, kan utnytte bibliotekets metadata i sine egne tjenester. Det kan for eksempel være en kart-app som viser hvor i kommunen hendelser i romaner om bygda utspiller seg. Eller at alle data fra både arkiver, biblioteker og museer er tilgjengelige hvis man for eksempel søker i museets samlinger, med mulighet for å kunne gå videre med søket både regionalt, nasjonalt og til og med globalt. Bibliotekets data kan være tilgjengelige i lokale hackathons eller inspirere it-genier til å lage nye tjenester. På den måten vil bibliotekets system konsekvent og kontinuerlig tilgjengeliggjøre alle data.
Quria® er en digital plattform som opphever grensene mellom digitale og fysiske ressurser, og RDA og FRBR er implementert fra første stund. Alle ressurser og arbeidsflyter er tilgjengelige og kan administreres fra ett sted: den fysiske boksamlingen, digitale ressurser, bibliotekaktiviteter, arrangementer og håndtering av e-media.
Boris er seniorrådgiver i Axiell-gruppen. Arbeidet i 13 år ved Malmö stadsbibliotek i Sverige. Arbeider nå med bedriftsopplysnings- og strategiområder. Foredragsholder på konferanser i de nordiske landene, Europa og USA.
Ta kontakt med oss dersom du vil vite mer om Quria®.
